Knesmerter

Knesmerter – Profesjonell behandling

Knesmerter i knærne utgjør en stor andel av muskel- og skjelettplager. Blant yngre, idrettsaktive personer er det dette leddet hvor det innrapporteres flest skader. Kneleddet er komplisert sammensatt og består av mange passive strukturer (ben, brusk, menisker, leddbånd, slimposer) og aktive strukturer (sener og muskler) som sammen skal oppfylle høye krav til funksjon og stabilitet.

Det kan være mange underliggende årsaker til knesmerter og smertene kan variere mye i type og intensitet. Veldig ofte, spesielt ved akutte kneskader, gir forløpet av skaden en sterk indikasjon på hva som er galt og hvorfor man opplever knesmerter. I tillegg kan hevelse, ulyder og sensasjoner av låsninger eller svikt i kneet ytterligere være med på å underbygge en mistanke og bidra til å sette en korrekt diagnose.

Knesmerter akimi asker

Akutte kneskader og knesmerter :

Av akutte kneskader og knesmerter er skader på korsbånd, menisker og sidebånd mest hyppig. Dette kan dreie seg om strekkskader eller fullstendige eller delvise avrivninger. Felles for disse skadene er at det er et traume mot kneet som er årsaken og ofte med hjelp fra eksterne krefter (f.eks en takling fra en motspiller i idrett).

Folk forteller gjerne at «foten/benet satt fast i underlaget, mens kroppen fortsatte bevegelsen». Noen vil med vanskelighet klare å trå ned på benet etterpå, mens for andre vil dette være komplett umulig. Man vil ha problemer med å bøye og/eller rette ut kneet og man vil få hevelse. Vanligvis kommer hevelsen etter 3-24 timer. NB! Vær oppmerksom på hevelse som kommer umiddelbart! Hevelse som kommer umiddelbart skyldes at det er blod i leddet. Blod er sterkt irriterende for leddbrusk og i noen tilfeller vil lege på stedet eller legevakt anbefale å tappe kneet for blod. Kommer hevelsen innen 2 timer, kan dette indikere en avrivning av korsbåndet. En hevelse som først dukker opp etter 24 timer kan indikere leddbånd eller meniskskade og gi knesmerter.

Rask og korrekt akuttbehandling kan være av stor betydning. Ved en skade er det viktig å avlaste leddet, ligge på is og kompress og legge benet høyt (RICE prinsippet: Rest – Ice – Compression – Elevation). Dette kan redusere knesmerter vesentlig og korte ned avbrekket fra aktivitet/idrett.

Er du trener eller oppmann for et idrettslag anbefaler vi på det sterkeste at du tar et kurs i behandling av akutte idrettsskader. Vi holder gjerne kurs for din klubb/forenin

Meniskskader :

Det er to menisker i kneet, en på innsiden og en på utsiden. Meniskene er støtdempende «puter» som stabiliserer kneet ved bevegelse og kontrollerer vektfordelingen på leddflatene. Skader på en eller begge meniskene er som regel i form av avrivninger eller rifter. Skaden kan oppstå akutt som følge av et traume eller utvikle seg gradvis i form av aldersbetinget slitasje. Meniskskader som ikke er så omfattende vil som regel leges i løpet av noen uker eller måneder ved hjelp av tilrettelagt opptrening.

Ved meniskskader som blir behandlet med kirurgisk inngrep, kan man forvente normal funksjon etter 4-8 uker med opptrening, avhengig av skadens omfang. Meniskskader opereres sjeldent med mindre man opplever vesentlig redusert livskvalitet eller bedriver idrett på høyt nivå. måneder.

Kne som er behandlet med operasjon kan forventes å ha tilnærmet normal funksjon etter 4-6 uker. Da meniskskader sjeldent opereres med mindre det gir markert redusert livskvalitet eller du er toppidrettsutøver. Vi anbefaler derfor at du kontakter oss med dine kneplager så tidlig som mulig. På Akimi Askerhallen har vi lang erfaring med behandling av skader på menisken og vi opplever gode resultater.

Korsbånd og sidebåndskader som gir knesmerter :

Inne i kneleddet er det to korsbånd, ett fremre korsbånd (ACL) og et bakre korsbånd (PCL). På hver side av kneleddet finner vi sterke sidebånd, også kalt de kollaterale ligamentene (MCL og LCL). Disse ligamentene stabiliserer og stiver av kneleddet både i ro og vet aktivitet. Skader på disse ligamentene oppstår som regel på grunn av en kraftig strekk, rotasjon eller vridning av kneet under fysisk aktivitet. I noen tilfeller vil det også være ytre påvirkning i form av en dytt eller takling fra en motspiller under idrett.

Hevelse, nedsatt bevegelighet og sterke smerter er kjennetegnende symptomer. Ofte kan en delvis avrivning være mere smertefullt enn om ligamentet er revet helt av.

Leddbåndskader/ligamentskader graderes fra grad I til grad III, hvor grad III er en fullstendig avrivning. Ved grad I og grad II skader får man som regel tilbake normal funksjon etter 4-12 uker. En fullstendig avrivning av et korsbånd (grad III) vil ikke heles av seg selv, mens en sidebåndskade av grad III som oftest kan gjøre det med korrekt behandling og opptrening.

Kirurgisk inngrep for å reparere en sidebåndskade gjøres ytterst sjelden, risikoen for at man får et for slakt eller for stramt sidebånd er veldig stor. Ved korsbåndsskader må man påregne 3-6 mnd med behandling og opptrening, avhengig av hvilken operasjonsteknikk som brukes.

Strekkskader i muskulatur rundt kneet :

Strekkskader i knemuskulaturen skjer oftest med idrettsutøvere. Skaden kan komme som følge av hardt muskelarbeid eller som følge av støtskader mot muskulaturen. I begge tilfeller vil det oppstå en blødning i muskelvevet og en lokal inflammasjon rundt det skadete området. Her gjelder også RICE prinsippet for den akutte behandlingen (se avsnitt for akutte kneskader ovenfor), som bør påbegynnes så fort som mulig, men helst innen 12 timer for best effekt. Etter den akutte fasen på 1-2 dager bør man komme raskt i gang med behandling hos fysioterapeut. Ved å vente for lenge vil det oppstå tverrdannelser i muskelfibrene og arrvev, som i verste fall kan hindre 100% funksjon.

Patellofemoralt smertesyndrom :

Patellofemoralt smertesyndrom fremstår typisk med smerter lokalisert til forsiden av kneet, inni kneet eller rundt kneskålen. Navnet kommer fra «patella» som betyr kneskål og «femur» som er det store lårbenet. Smertene kan variere fra lette til sterke smerter og er mest vanlig under og etter fysisk aktivitet som jogging, løping og hopping. Smertemekanismen bak tilstanden er en lokal irritasjon/inflammasjon i leddet mellom kneskålen og lårbenet. Tilstanden rammer oftere jenter enn gutter og er vanligst i tenårene og tidlig i 20-årene.

En årsak kan være at kvinner har et bredere bekken enn menn og får dermed en annen vinkel på kneleddet. Ofte ser man også en svakhet på innsiden av den store lårmuskulaturen på fremsiden av låret (quadriceps), noe som kan resultere i en rotasjon av kneskålen. Andre årsaker som kan bidra til plagene er feilstillinger i ankler, hofter, bekken og/eller korsrygg. De senere årene har også hyppigheten økt blant mosjonistjoggere i 40-årene.

Jumper’s Knee ( hoppekne )

Jumper’s knee, eller hoppekne, er en betennelse i den store senen rett nedenfor kneskålen som kan gi store smerter under og etter aktivitet. Smerten oppstår som følge av at den kraftige lårmuskulaturen utsetter senen for gjentatte kraftige drag, veldig ofte i forbindelse med intervalltrening, hurtighetstrening, spensttrening og eksplosiv styrketrening. Hos idrettsutøvere og veldig aktive personer er dette en vanlig plage litt ut i barmark-sesongen. Skaden deles inn i to typer basert på lokalisasjon: nedenfor kneskålen (sub-pattelær tendinitt) og i muskel-sene overgangen ovenfor kneskålen (supra-pattelær tendinitt), hvorav den første er den mest vanlige.

Plagene er som regel påsigende over noen uker eller måneder og kan variere mye i intensitet fra person til person. Noen kan være i aktivitet en liten stund før plagene tar overhånd, mens andre igjen knapt klarer å gå opp en trapp uten smerter. Det er viktig å komme i gang med behandling tidlig, da tilstanden i verste fall kan bli kronisk.

Schlatters ( Osgood Schlatter’s sykdom ):

Schlatters ligner veldig på jumper’s knee ved at smertelokalisasjonen og forløpet er ganske likt. Smerten kommer ved aktivitet og skyldes at knesenen gjentatte ganger drar så hardt på festet sitt høyt oppe på skinnbenet/leggen at det dannes bittesmå rupturer i senefestet. Kroppen responderer med å produsere brusk for å reparere skaden og etter hvert får man en markant voksende kul på leggbenet, cirka 5 cm nedenfor kneskålen. Dette området på knokkelen er en vekstsone og Schlatters er derfor mest vanlig tidlig i tenårene og rammer flere gutter enn jenter.

Denne kulen kan være veldig øm ved berøring. Den kan bli mindre etter en periode med fravær fra aktivitet/trening, for så å blusse opp igjen relativt raskt når man begynner å trenen igjen.

Runner’s Knee ( løpekne ) :

Runner’s knee eller løpekne/langdistansekne starter som regel som svake, diffuse smerter på yttersiden av kneet litt nedenfor kneskålen. Smertene kommer som regel under eller etter langvarig løping, og i noen tilfeller også ved langvarig sykling eller gange. Noen vil oppleve at smerten kan avta noe når man har blitt varm, mens andre har kontinuerlige smerter under aktiviteten.

På utsiden av låret finner man et kraftig bånd som går helt fra hoften og fester seg litt på utsiden og nedsiden av kneskålen. Dette båndet kalles det Iliotibiale båndet og ved langvarig løping kan det bli kraftig friksjon i festet for dette båndet nede ved kneet. Dette gir en lokal inflammasjon og smerter. I området hvor dette båndet fester seg er det også en slimpose som kan bli irritert. Løpekne rammer ofte personer som plutselig begynner å jogge i store mengder og er ikke nødvendigvis hyppigere i noen aldersgrupper fremfor andre. Det kan være mange underliggende årsaker til plagen, men feilstillinger i føtter, ankler og knær, samt stramme muskler i setet og ryggproblemer kan alle være med å bidra til Runner’s Knee.

Frie legemer ( Loose Body ) i kneet :

En skade på leddbrusken eller knokler i kneleddet kan resultere i at en liten bit av brusk eller ben løsner og beveger seg fritt rundt i leddet. Dette frie brusklegemet eller benfragmentet er ikke smertefullt i seg selv, men gir smerter og/eller nedsatt bevegelighet hvis det kommer i klem mot andre strukturer. En nedsatt bevegelighet betyr i dette tilfellet at man kan oppleve problemer med å strekke og/eller rette leddet helt ut. Frie legemer er mest vanlig i kneet, men forekommer også i andre ledd som hofteledd, ankelledd og i albuleddet.

Til å begynne med kan man oppleve smerter i leddet ved belastning eller når leddet bøyes eller strekkes helt ut. Smerten er som regel ganske lokal og ikke fryktelig plagsom til å begynne med. Etter hvert kan man få plutselige, sterke smerter hvor man føler at kneet gir etter. Dette kan skje i enhver situasjon, men forekommer hyppigst når man går ned trapper eller nedoverbakke. Gå opp trapper og oppoverbakke er vesentlig bedre. Frie legemer er mere vanlig fra cirka 50 år og oppover, men kan også oppstå hos yngre personer. Hos eldre skyldes det ofte kun normal aldersbetinget slitasje på kneleddet, mens hos yngre kan det være som følge av en tidligere skade eller kirurgisk inngrep.

Andre eksempler på tilstander vi behandler:

Vi tilbyr et variert behandlingstilbud:

Kontakt oss for time idag. Vi har gratis parkering rett utenfor klinikken og det er korte ventelister og vi har online booking. Akimi Askerhallen ønsker dere hjertelig velkommen til en konsultasjon hos en av våre terapeuter som jobber blant daglig med Frisk Asker ishockey.